I 1792, i Mars Maaned, indviede jeg efter Biskopens Ordre Froens nye Hovedkirke, den Almuen som Kirkeier efter Kgl. Befaling havde bekostet og af Steen oppbygget ved Mesteren Svend Aspaas fra Røraas... Gid denne Menighed, som lod oppbygge dette Gudshus, selv ikke i Døden maatte blive Husvild.
Slik skrev sokneprest Eric Leganger i kallsboken for to hundre år siden. Ordene han bruker sier mye om hvilket inntrykk den nye kirken gjorde ved sin storhet og skjønnhet. Men de sier enda mer om hvilken godhet presten kjente for dem som hadde maktet å reise den. Så hadde da han også vært vitne til hele byggeprosessen og sett hva den kostet folket av arbeid og offer.
Det løftet folket tok den gangen har gitt etterslekten en skjelden arv. Og til kirken ha de kommet. Dåpsfølge etter dåpsfølge har stått fram i koret og hold de små over døpefonten. Konfirmantene har knelt rundt alteret. Brudeparene har vært lykkelige over å få begynne festen i en så vakker kirke. De søkrgende har tatt avskjed med sine her. Hver eneste messe og de kirkelige handlinger har blitt preget av alt lyset som flommer inn i kirken, de mektige søylene og det store frie rommet - som åpner sinnet for det som er større.
Det er et vakkert byggverk. Men først og fremst er de et møtested mellom Gud og mennester vi feirer: Guds hus i Sør-Fron. At det er Guds hus, gjøres klart for hvert eneste menneske som går opp hovedtrappen ig inn i kirken. Over døren står det i gull:
"Gaaer ind ad Hans Porte med Taksigelse til Hans Forgaard med Lov. Psalm: 100 4v."
I to hundre år har sør-Fron kyrkje stått der og gitt menneskene ly. Vi håper det må fortsette: At kirken for stå fredet og være Guds hus og himlens port for stadig nye slekter.
Eldrid Listad Arne Fauske
tidligere soknerådsleder tidligere sokneprest